Utrop om bidrag

Sosiologi i dag har mange numre under planlegging. Her finner du informasjon om disse, hvilke tema de berører og hvordan du kan bidrar. For tiden er disse utropene ute:

  • Profesjonsblikk er tema for et nummer Sosiologi i dag vil utgi i 2017. Med dette nummeret ønsker vi å utforske hvordan kontroll- og hjelpepraksiser kan beskrives og forstås ved å ta utgangspunkt aktørenes blikk, og hvordan disse blikkene formes av og former rammene aktørene virker innenfor, både de strukturelle, organisatoriske, kulturelle og sosiale. Hvilke betydninger har for eksempel profesjonsutøverens kunnskapsbaser, organisatoriske rammebetingelser og personlige erfaringer for hvordan hun eller han håndterer spenningene mellom kontroll og hjelp i sin yrkesutøvelse? Hvordan formes profesjonelle selvforståelser og praksiser i forlengelsen av dette, og hvilke erfaringer har brukerne/klientene med de profesjonelle hjelperne? Vi ønsker både bidrag som gir generelle fremstillinger og analyser av blikk som begrep og fenomen og mer spesifikke artikler der forfatterne utforsker blikket som analytisk begrep med utgangspunkt i egen forskning. Abstract sendes til Heidi Mork Lomell: h.m.lomell@jus.uio.no og Cecilie Basberg Neumann: cecilie.neumann@hioa.no. Last ned utropet her!
  • Mødre er tema for et kommende nummer av Sosiologi i dag. De store endringene i familieatferd, utdanning og arbeidsliv i nyere tid har blant annet blitt tolket som et uttrykk for at vi nå gjør våre valg uavhengig av våre foreldre. I sosiologisk teori snakker en om at mange sentrale samfunnsinstitusjoner er i ferd med å forvitre. Det gir i sin tur større omskiftelighet og usikkerhet, der enkeltindividet i langt større grad enn tidligere forventes å treffe egne valg eller endog har en plikt til å velge. Samtidig kan vi fremdeles se avtrykket av våre foreldre i egne liv. Fedres betydning for barns livsvalg er en velbrukt forklaringsfaktor, mødrenes betydning er mindre studert. Det gir grunn til å se spesifikt på mødrene og hvilken betydning de har for døtre og sønners livssvalg – utdanning, jobb, familiedanning, og tilpasning mellom arbeid og hjemmeliv. I hvor stor grad gjenfinner vi den forrige generasjonens valg blant unge i dag? Hvordan fortolker og forstår døtre og sønner mødrenes betydning for deres egne liv? Hvilken betydning har mødre for unge med etnisk minoritetsbakgrunn, og hvordan oppleves mødrenes rolle? Redaktører for nummeret er Silje Bringsrud Fekjær (Silje.Bringsrud-Fekjar@hioa.no) og Turid Noack(turid.noack@gmail.com). Last ned utropet her!
  • Sport er tilhørighet, samhold og prestasjonsglede. Men sport er også forretninger, medieproduksjon og advokatland. På grunn av denne sammenvevingen av kultur, samfunn og økonomi, der det globale og det lokale flettes og dras fra hverandre på stadig nye måter, har sosiologiske studier av sport fått stadig mer oppmerksomhet. Kritiske studier av for eksempel FIFA (Det internasjonale fotballforbundet) har i lang tid varslet om ukulturen i organisasjonen som i 2015 fikk utløp i korrupsjonsanklager mot sentrale FIFA-ledere. Med dets store variasjon når det gjelder metoder, teoretiske innfallsvinkler og forskningstemaer, i tillegg til den økende interessen for slike analyser utenfor akademia, er dette med andre ord et felt som bør fremheves også i norsk sosiologi. Sosiologi i dag inviterer derfor til ettemanummer om sport. Redaktør for temanummeret er Hans Erik Næss (neshan@westerdals.no). Last ned utropet her.
  • Ungdom Ungdom betegner de i et samfunn som verken anses som barn eller voksne. Sosiologien om ungdom er både et eget forskningsfelt og en viktig del av det tverrfaglige feltet vi ofte tenker på som ungdomsforskning. Tidlig ungdomsforskning ga opphav til et bestemt bilde av ungdom – i opposisjon og i utkanten av samfunnet. Kontrasten er stor til det bildet norsk og nordisk ungdomsforskning presenterer av dagens unge. Ungdommen i dag er både bedre enn før og bedre enn sitt rykte: de ruser seg mindre, fokuserer mer på skolen og har gode relasjoner til foreldrene.Hensikten med dette temanummeret er å bringe fram noe av bredden i nordisk sosiologi om ungdom – empirisk så vel som teoretisk. Temaredaktører er Christer Hyggen (christer.hyggen@nova.hioa.no) og Kari Stefansen (kari.stefansen@nova.hioa.no). Last ned utropet her.
  • Landbruk er et gammelt sosiologisk tema. Blant de sosiologiske pionerne som studerte sider ved landbruk finner vi Tocqueville, Martineau, Weber, Sundt, Thomas og Znaniecki. De tidlige bidragene tok blant annet for seg bønders levekår, eiendomsforhold, lovgivning, og migrasjon. Disse temaene er også aktuelle i dag når landbruk i tillegg settes i sammenheng med globale utfordringer som helse, miljø, matforsyning, klima, energi og fattigdom. Sosiologi i dag inviterer til et temanummer om landbruk. Temaredaktør er Atle Wehn Hegnes (a.w.hegnes@ub.uio.no). Last ned utropet her.
  • Profesjonsutøvelse i praksis: Velferdsstatens profesjonsutøvere stilles overfor krevende utfordringer i hverdagen hvor de må balansere ulike hensyn opp mot hverandre. Når lovverk, institusjoner og brukere endrer seg, må profesjonsutøvelsen justeres. I kunnskapsutvikling om forholdet mellom velferdsstatlige institusjoner, profesjonsutdanning og -utøvelse , anvendes sosiologiske perspektiver side om side med andre disipliners. Sosiologi i dag inviterer med dette til et temanummer om hvordan velferdsstatens omsorgs- og kontrollyrker utøves i praksis. Temaredaktører er Silje Bringsrud Fekjær (silfek@phs.no) og May-Len Skilbrei (m.l.skilbrei@jus.uio.no). Last ned utropet her.
  • Barn av innvandrere: Innvandringens langsiktige konsekvenser avgjøres i stor grad av hvordan det går med innvandrernes etterkommere. Vil de reprodusere sine foreldres posisjoner, eller vil de oppleve sosial mobilitet? Vil de videreføre foreldrenes kulturelle praksiser, eller vil de annamme majoritetens livsstiler og verdier? Sosiologi i dag inviterer med dette til et temanummer om barn av innvandrere. Ambisjonen er å knytte nordisk forskning på dette temaet tettere opp mot det internasjonale feltet. Vi ønsker velkommen bidrag som bruker ulike typer data, som fokuserer på empiriske mønstre eller på teoretiske debatter, og studier av Norge og andre nordiske land isolert eller bredere sammenligninger. Temaredaktører for nummeret er Jon Horgen Friberg og Arnfinn H. Midtbøen. Send inn et sammendrag på 1-2 sider innen 15. november 2015 til jon.horgen.friberg@fafo.no og a.h.midtboen@samfunnsforskning.no. Last ned utropet her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s