Uncategorized

Landbruk (2/2016)

CM

Landbruk er et gammelt sosiologisk forskningsfelt. Blant de sosiologiske pionérene som studerte sider ved landbruk finner vi Tocqueville, Martineau, Weber, Sundt, Thomas og Znaniecki. De tidlige bidragene tok blant annet for seg bønders levekår, eiendomsforhold, lovgivning og migrasjon. Disse temaene er også aktuelle i dag, når landbruk i tillegg settes i sammenheng med globale utfordringer, som helse, fattigdom, energi, matforsyning, miljø og klima. I dette nummeret har vi vært spesielt interessert i å synliggjøre hvordan dagens sosiologer studerer landbruket. Artiklene er eksempler på hvordan sosiologiske perspektiver bidrar til å forstå sider ved landbruk, både empirisk, metodisk og teoretisk. Dessuten knyttes de sammen ved at de tematisk omhandler det norske landbruket.

Les hele innledningen ved temaredaktør Atle Wehn Hegnes her (PDF) og kom til hovedsiden for nummeret her.

Artikler

Hilde Bjørkhaug: Den norske landbrukssosiologien. Historisk påvirkning i nåtidig forskning på familiejordbruket (PDF)

Unni Kjærnes, Virginie Amilien: Regulering av velferd hos sau i Norge: ulike verdiverdener – ulike forståelser av velferd  (PDF)

Oddveig Storstad: Individualisert aktivisme En studie av fenomenet andelslandbruk (PDF)

Christine Hvitsand: Andelslandbruk – spydspiss for bærekraftig omstilling i matvaresystemet (PDF)

Bokmeldinger

Lotte Holm: Jon Fuglsang og Naja Buono Stamer (red.): Madsociologi (PDF)
Henning Otte Hansen: Hilde Bjørkhaug, Reidar Almås, Jostein Vik (red.): Norsk matmakt i endring (PDF)

Advertisements
Standard

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s