Uncategorized

Landbruk (2/2016)

CM

Landbruk er et gammelt sosiologisk forskningsfelt. Blant de sosiologiske pionérene som studerte sider ved landbruk finner vi Tocqueville, Martineau, Weber, Sundt, Thomas og Znaniecki. De tidlige bidragene tok blant annet for seg bønders levekår, eiendomsforhold, lovgivning og migrasjon. Disse temaene er også aktuelle i dag, når landbruk i tillegg settes i sammenheng med globale utfordringer, som helse, fattigdom, energi, matforsyning, miljø og klima. I dette nummeret har vi vært spesielt interessert i å synliggjøre hvordan dagens sosiologer studerer landbruket. Artiklene er eksempler på hvordan sosiologiske perspektiver bidrar til å forstå sider ved landbruk, både empirisk, metodisk og teoretisk. Dessuten knyttes de sammen ved at de tematisk omhandler det norske landbruket.

Les hele innledningen ved temaredaktør Atle Wehn Hegnes her (PDF) og kom til hovedsiden for nummeret her.

Artikler

Hilde Bjørkhaug: Den norske landbrukssosiologien. Historisk påvirkning i nåtidig forskning på familiejordbruket (PDF)

Unni Kjærnes, Virginie Amilien: Regulering av velferd hos sau i Norge: ulike verdiverdener – ulike forståelser av velferd  (PDF)

Oddveig Storstad: Individualisert aktivisme En studie av fenomenet andelslandbruk (PDF)

Christine Hvitsand: Andelslandbruk – spydspiss for bærekraftig omstilling i matvaresystemet (PDF)

Bokmeldinger

Lotte Holm: Jon Fuglsang og Naja Buono Stamer (red.): Madsociologi (PDF)
Henning Otte Hansen: Hilde Bjørkhaug, Reidar Almås, Jostein Vik (red.): Norsk matmakt i endring (PDF)

Standard
Uncategorized

Ytringsfrihet (4/2015)

ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i liberale demokratier. Som juridisk prinsipp skal den beskytte individer mot statlig inngripen, det det vil si mot statens eventuelle bruk av maktmidler for å sensurere uønskede meninger. Foruten en grunnlovfestet juridisk beskyttelse av ytringsfriheten, har et velfungerende demokrati også en ytringsfrihetskultur som fremmer den enkeltes selvstendige meningsdannelse og som gir rom for et mangfold av ytringer. Forskningen på ytringsfrihet har hatt som hovedanliggende å diskutere hvor grensene for ytringsfriheten skal og bør gå – og om det skal være noen grenser overhodet. Dette er diskusjoner som har vært dominert av juridiske og etisk-filosofiske perspektiver. Selv om det er liten tvil om at ytringsfrihet som prinsipp, både rettslig og normativt, egner seg godt for juridiske betraktninger og filosofisk refleksjon, er det etter vår oppfatning imidlertid også nødvendig med sosiologiske tilnærminger. Å vurdere den reelle ytringsfriheten til borgerne i et samfunn handler ikke bare om ytringsfrihetens juridiske prinsipper og håndhevelse, også om hvilke uformelle forhold som avgjør hva som ytres, og hvordan. Hva er rommet for offentlig meningsmangfold i et pluralistisk samfunn, og hvilke mekanismer definerer grensene? Hva regulerer den enkeltes bruk av ytringsfrihet? Hvor trekkes ytringsfrihetens grenser – i praksis? Les temaredaktørene Arnfinn Midtbøen og Kari Steen-Johnsens innledning til Sosiologi i dags nummer om ytringsfrihet her.

Artikler

Bokmeldinger

 

Standard
Uncategorized

Aldring, omsorg og familier (3/2015)

CM

Hva vil en stadig høyere levealder bety for enkeltmennesker og samfunn? Den norske befolkningen eldes. Aldring er en nødvendig konsekvens av lav fruktbarhet og lav dødelighet – en følge av at flere lever lange liv. Aldring er en av sivilisasjonens store triumfer, men representerer også økonomiske og sosiale utfordringer. I et samfunn som det norske – et høyinntektsland i Europa med fruktbarhet under reproduksjonsnivå og tilgang på gode helsetjenester – vil viktige utfordringer være knyttet til omsorgsoppgaver. Dette nummeret av Sosiologi i dag beskriver aldringen av den norske befolkningen, og tar opp en av de viktigste konsekvensene av aldring, endrede omsorgsmønstre i familien. Astri Syse og Torkild Hovde Lyngstad har vært redaktører for nummeret. Les redaktørenes innledning her.

Artikler

Bokmeldinger

 

 

Standard
Uncategorized

Intimitet (2/2015)

CM

Nr 2 (2015) Intimitet

 Tema for dette nummeret av Sosiologi i dag er intimitet. De siste par tiår er begrepet intimitet blitt mer og mer sentralt i sosiologisk forskning om vår tids sosiale liv og relasjoner (f.eks. Gabb 2010). Hva intimitet skal bety er imidlertid ikke gitt. I dagligtale handler intimitet om inderlighet og fortrolighet, følelser av nærhet og fellesskap, knyttet til det sosiologer betegner som primære relasjoner. Ordet har positive konnotasjoner og assosieres med familie, parforhold og vennskap – og i all hovedsak det private rom. I forskning kan det være problematisk å likestille intimitet og det nære og private. Jessica Mjöberg (2009) påpeker at intimitet da blir gjort til et fenomen som eksisterer innenfor et bestemt felt; i institusjonaliserte relasjoner, som familien, parforholdet og vennskapet. En slik likestilling er også problematisk fordi intimiteten ikke egentlig blir utforsket: ”Intimacy is not something to be found in these relationships, but rather is that specific relationship” (s. 13). Et alternativ Mjøberg foreslår er å se intimitet som en distinkt kvalitet ved sosiale relasjoner. Intimitet kan dermed bli studert i et bredere spekter av relasjoner, og for eksempel i profesjonelle kontekster og på offentlige arenaer. Forstått som en kvalitet er intimitet dessuten noe som både kan oppstå og forsvinne i en relasjon. Perspektivet er med andre ord prosessuelt. Les redaktørenes innledning til nummeret her.

Artikler

Bokomtaler

Standard
Uncategorized

Nytt nummer av Sosiologi i dag: Miljø og klima (1/2015)

cover_issue_117_no_NO

Nr 1 (2015) Miljø og klima

Med dette nummeret av Sosiologi i dag har vi ønsket å fokusere på miljøsosiologiske analyser. Miljø- og klimaproblemer har fått en stadig større plass innenfor samfunnsfaglige disipliner etter som konsekvensene av miljøforurensning og klimaendringer har blitt tydeligere. Gisle Andersen og Ragnhild Sollund har vært temaredaktører. Les deres introduksjon her

Artikler

Bokmeldinger

Standard
Nytt nummer

Nytt nummer av Sosiologi i dag: Skole 4/2014

cover_issue_113_no_NO

Dette nye nummeret av Sosiologi i dag (4/2014) retter blikket mot skolen som institusjon. I Norge er skolen hovedsaklig en statlig institusjon, og det er staten som definerer rammene for den gjennom reformer, lovgivning og tiltak på nasjonalt nivå. Artiklene i dette nummeret viser hva som skjer når statens styring av skolen omsettes i ordninger og praksis på den enkelte skole. Overordnet viser artiklene at selv om skolen er et viktig verktøy for staten, er den også en organisasjon som formes av lokale forhold. Denne spenningen mellom statlig styring og lokale tilpasninger har preget den norske enhetsskolen helt fra starten, men styrkeforholdet mellom utdanningsmyndighetene og den enkelte skole har variert over tid.

Artikler

Bokmelding

Standard