Fra 2017 starter Norsk sosiologisk tidsskrift opp. Det blir et åpent, elektronisk tidsskrift for sosiologifaget i Norge. Samtidig opphører Sosiologisk tidsskrift. Redaksjonen fra Sosiologi i dag går over i det nye tidsskriftet og vil drive tre årlige temanummer innenfor rammene av Norsk sosiologisk tidsskrift.
Landbruk (2/2016)
Landbruk er et gammelt sosiologisk forskningsfelt. Blant de sosiologiske pionérene som studerte sider ved landbruk finner vi Tocqueville, Martineau, Weber, Sundt, Thomas og Znaniecki. De tidlige bidragene tok blant annet for seg bønders levekår, eiendomsforhold, lovgivning og migrasjon. Disse temaene er også aktuelle i dag, når landbruk i tillegg settes i sammenheng med globale utfordringer, som helse, fattigdom, energi, matforsyning, miljø og klima. I dette nummeret har vi vært spesielt interessert i å synliggjøre hvordan dagens sosiologer studerer landbruket. Artiklene er eksempler på hvordan sosiologiske perspektiver bidrar til å forstå sider ved landbruk, både empirisk, metodisk og teoretisk. Dessuten knyttes de sammen ved at de tematisk omhandler det norske landbruket.
Les hele innledningen ved temaredaktør Atle Wehn Hegnes her (PDF) og kom til hovedsiden for nummeret her.
Artikler
Hilde Bjørkhaug: Den norske landbrukssosiologien. Historisk påvirkning i nåtidig forskning på familiejordbruket (PDF)
Unni Kjærnes, Virginie Amilien: Regulering av velferd hos sau i Norge: ulike verdiverdener – ulike forståelser av velferd (PDF)
Oddveig Storstad: Individualisert aktivisme En studie av fenomenet andelslandbruk (PDF)
Christine Hvitsand: Andelslandbruk – spydspiss for bærekraftig omstilling i matvaresystemet (PDF)
Bokmeldinger
Lotte Holm: Jon Fuglsang og Naja Buono Stamer (red.): Madsociologi (PDF)
Henning Otte Hansen: Hilde Bjørkhaug, Reidar Almås, Jostein Vik (red.): Norsk matmakt i endring (PDF)
Ytringsfrihet (4/2015)
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i liberale demokratier. Som juridisk prinsipp skal den beskytte individer mot statlig inngripen, det det vil si mot statens eventuelle bruk av maktmidler for å sensurere uønskede meninger. Foruten en grunnlovfestet juridisk beskyttelse av ytringsfriheten, har et velfungerende demokrati også en ytringsfrihetskultur som fremmer den enkeltes selvstendige meningsdannelse og som gir rom for et mangfold av ytringer. Forskningen på ytringsfrihet har hatt som hovedanliggende å diskutere hvor grensene for ytringsfriheten skal og bør gå – og om det skal være noen grenser overhodet. Dette er diskusjoner som har vært dominert av juridiske og etisk-filosofiske perspektiver. Selv om det er liten tvil om at ytringsfrihet som prinsipp, både rettslig og normativt, egner seg godt for juridiske betraktninger og filosofisk refleksjon, er det etter vår oppfatning imidlertid også nødvendig med sosiologiske tilnærminger. Å vurdere den reelle ytringsfriheten til borgerne i et samfunn handler ikke bare om ytringsfrihetens juridiske prinsipper og håndhevelse, også om hvilke uformelle forhold som avgjør hva som ytres, og hvordan. Hva er rommet for offentlig meningsmangfold i et pluralistisk samfunn, og hvilke mekanismer definerer grensene? Hva regulerer den enkeltes bruk av ytringsfrihet? Hvor trekkes ytringsfrihetens grenser – i praksis? Les temaredaktørene Arnfinn Midtbøen og Kari Steen-Johnsens innledning til Sosiologi i dags nummer om ytringsfrihet her.
Artikler
- Ytringsfrihet, demokratiteori og demokratiet som uferdig prosjekt
Ragnvald Kalleberg - Å tolerere satire. Ytringsfrihetens moralske ansvar
Henrik Syse, Odin Lysaker - ”Ytringskultur bør finde Sted”
Helge Svare, Trygve Svensson - Ytringsskader, sårbarhet og sosial ”skamming”: Journalisters erfaringer med hatytringer i norsk offentlighet
Aina Landsverk Hagen, Ida Drange
Bokmeldinger
- Erik Bleich (2011). The freedom to be racist? How the United States and Europe struggle to preserve freedom and combat racism
Grete Brochmann - Furseth, Inger (red.) (2015). Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet
Kåre Fuglseth - Lars Laird Iversen: (2014). Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling
Terje Rasmussen
Aldring, omsorg og familier (3/2015)
Hva vil en stadig høyere levealder bety for enkeltmennesker og samfunn? Den norske befolkningen eldes. Aldring er en nødvendig konsekvens av lav fruktbarhet og lav dødelighet – en følge av at flere lever lange liv. Aldring er en av sivilisasjonens store triumfer, men representerer også økonomiske og sosiale utfordringer. I et samfunn som det norske – et høyinntektsland i Europa med fruktbarhet under reproduksjonsnivå og tilgang på gode helsetjenester – vil viktige utfordringer være knyttet til omsorgsoppgaver. Dette nummeret av Sosiologi i dag beskriver aldringen av den norske befolkningen, og tar opp en av de viktigste konsekvensene av aldring, endrede omsorgsmønstre i familien. Astri Syse og Torkild Hovde Lyngstad har vært redaktører for nummeret. Les redaktørenes innledning her.
Artikler
- Aldring i Norge
Marianne Tønnessen - Lengre liv, nye hjelpemønstre i familien
Katharina Herlofson - Døtre i skvis mellom arbeid og foreldreomsorg – er det noen sammenheng mellom omsorgs- forpliktelser og sykefravær?
Karin Hamre og Elisabeth Ugreninov
Bokmeldinger
- Guro Ødegård, Jill Loga, Kari Steen-Johnsen og Bodil Ravneberg (2014): Fellesskap og forskjellighet – Integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn.
Ingar Brattbakk - Olav Korsnes, Marianne Nordli Hansen og Johs. Hjellbrekke (red.) (2014). Elite og klasse i et egalitært samfunn.
Jakob Skjøtt-Larsen
Intimitet (2/2015)
Nr 2 (2015) Intimitet
Tema for dette nummeret av Sosiologi i dag er intimitet. De siste par tiår er begrepet intimitet blitt mer og mer sentralt i sosiologisk forskning om vår tids sosiale liv og relasjoner (f.eks. Gabb 2010). Hva intimitet skal bety er imidlertid ikke gitt. I dagligtale handler intimitet om inderlighet og fortrolighet, følelser av nærhet og fellesskap, knyttet til det sosiologer betegner som primære relasjoner. Ordet har positive konnotasjoner og assosieres med familie, parforhold og vennskap – og i all hovedsak det private rom. I forskning kan det være problematisk å likestille intimitet og det nære og private. Jessica Mjöberg (2009) påpeker at intimitet da blir gjort til et fenomen som eksisterer innenfor et bestemt felt; i institusjonaliserte relasjoner, som familien, parforholdet og vennskapet. En slik likestilling er også problematisk fordi intimiteten ikke egentlig blir utforsket: ”Intimacy is not something to be found in these relationships, but rather is that specific relationship” (s. 13). Et alternativ Mjøberg foreslår er å se intimitet som en distinkt kvalitet ved sosiale relasjoner. Intimitet kan dermed bli studert i et bredere spekter av relasjoner, og for eksempel i profesjonelle kontekster og på offentlige arenaer. Forstått som en kvalitet er intimitet dessuten noe som både kan oppstå og forsvinne i en relasjon. Perspektivet er med andre ord prosessuelt. Les redaktørenes innledning til nummeret her.
Artikler
-
Anette Stenslund
-
Jesper Fels Birkelund, Tobias Bornakke, Kristoffer Pade Glavind
-
Anna Sofie Bach
-
Marie Bruvik Heinskou
-
Anders Haahr Rasmussen, Morten Emmerik Wøldike
Bokomtaler
-
Hanne Haavind
-
Kirsten Danielsen
-
Liv Syltevik
Bokessay
-
Michael Seltzer, Marit Haldar
Nytt nummer av Sosiologi i dag: Miljø og klima (1/2015)
Nr 1 (2015) Miljø og klima
Med dette nummeret av Sosiologi i dag har vi ønsket å fokusere på miljøsosiologiske analyser. Miljø- og klimaproblemer har fått en stadig større plass innenfor samfunnsfaglige disipliner etter som konsekvensene av miljøforurensning og klimaendringer har blitt tydeligere. Gisle Andersen og Ragnhild Sollund har vært temaredaktører. Les deres introduksjon her
Artikler
-
Rolf Lidskog
-
Bård Lahn, Göran Sundqvist
-
Eirik Frøhaug Swensen
-
Gunnar Vittersø, Unni Kjærnes
Bokmeldinger
-
Morten Tønnessen
-
Oddgeir Osland
Nytt nummer av Sosiologi i dag: Skole 4/2014
Dette nye nummeret av Sosiologi i dag (4/2014) retter blikket mot skolen som institusjon. I Norge er skolen hovedsaklig en statlig institusjon, og det er staten som definerer rammene for den gjennom reformer, lovgivning og tiltak på nasjonalt nivå. Artiklene i dette nummeret viser hva som skjer når statens styring av skolen omsettes i ordninger og praksis på den enkelte skole. Overordnet viser artiklene at selv om skolen er et viktig verktøy for staten, er den også en organisasjon som formes av lokale forhold. Denne spenningen mellom statlig styring og lokale tilpasninger har preget den norske enhetsskolen helt fra starten, men styrkeforholdet mellom utdanningsmyndighetene og den enkelte skole har variert over tid.
Artikler
- Gunn Imsen, Magnus Rye Ramberg: Fra progressivisme til tradisjonalisme i den norske grunnskolen?
- Marie Louise Seeberg, Idunn Seland, Sahra Hassan: «Har vi hatt leksehjelp nå?» Sosial utjevning når alle skal med.
- Ida Holth Mathiesen, Siri Mordal, Trond Buland: En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen.
- Karin Hellfeldt, Björn Johansson, Odd Lindberg: Mobbning och social stöd från lärare och klasskamrater: En longitudinell studie av barns erfarenheter av mobbning.
Bokmelding
Sosialpsykologi: 3/2014
Hva er forholdet mellom sosiologi og sosialpsykologi? Og kan vi som sosiologer lære noe av sosialpsykologiske perspektiver, teorier og metodiske tilnærmingsmåter? I USA har sosiologi og sosialpsykologi historisk hatt tette bånd, og det finnes i dag masse sosiologisk forskning som anvender teorier og metoder fra sosialpsykologien. I en norsk kontekst er det derimot tettere skott mellom fagområdene. I dette temanummeret kan du lese artikler og bokanmeldelser som på ulikt vis illustrerer hvordan sosiologer og sosialpsykologer kan ha gjensidig utbytte av hverandre. Temanummerets redaktører er Arnfinn H. Midtbøen og Julia Orupabo. Les hele nummeret her!
Artikler
- Olav Elgvin og Jon Horgen Friberg: Migrasjonssosiologiens svarte boks? Sosialpsykologiske prosesser i møtet mellom innvandrere og det norske samfunnet
- Michael Hviid Jacobsen og Jan Brødslev Olsen: Dødens socialpsykologi – perspektiver på døden i samspillet mellem individ og samfund
- Tone Schou Wetlesen: Møtesteder og pardannelse
Bokanmeldelser
- Susan T. Fiske og Hazel Rose Markus (red.): Facing Social Class. How Societal Rank Influences Interaction. Anmeldt av Jørn Ljunggren
- Cecilia L. Ridgeway: Framed by Gender. How Gender Inequality Persists in the Modern World. Anmeldt av Liza Reisel
- Ivar Frønes: Å forstå sosialisering. Anmeldt av Harriet Bjerrum Nielsen
Europa: 2/2014
Temaet for Sosiolog i dag 2/2014 er Europa og europeisering. I samfunnsforskning og dagligtale er europeisering et begrep som retter oppmerksomheten mot en rekke ulike endringsprosesser og fenomen. I stort dreier det seg om hvordan Europa og ’det europeiske’ påvirker og påvirkes. Politikk, lover, offentligheter, skolesystem, grenser, identiteter og medier er noen eksempler på tema fra studier av Europa og europeiseringens ulike former. Les hele nummeret her!
Artikler
• Pål Veiden: Når grenser forsvinner – Europa i det små
• Tore Slaatta: Det transnasjonale nyhetsbeitet: En mediesosiologisk utmark i Europa-forskningen
• Terje Rasmussen: Politisk offentlighet og legitimitet i EU: Sosiologiens bidrag
Bokessay
• Henrik Keyser Pedersen: Europa sett med tyske øyne
Bokanmeldelser
• Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.): Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union
Anmeldt av Torbjörn Bergman
• Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik og Katja Franko Aas (red.): Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede
Anmeldt av Espen D.H. Olsen
• Peter Schultz Jørgensen: New York og kampen for byen
Anmeldt av Oddrun Kristine Sæter
Kulturpolitikk nr. 1/2014
Tema for Sosiologi i dag 1/2014 er kulturpolitikk. Kultursosiologien og kulturpolitikkforskningen har gjennomgått parallelle institusjonaliseringsprosesser over de siste tiårene. Vi ønsker med dette nummeret å skape tettere dialog mellom disse forskningsfeltene. I nummeret diskuterer forfatterne lobbyisme, kvalitet og ære i kulturpolitikken, de tar opp utfordringer med å fange digitaliseringsprosessene kulturpolitisk, og de diskuterer legitimeringsfortellinger om regionalisering av kulturpolitikken. Håkon Larsen og Per Mangset er redaktører for nummeret.
Følg lenke til innholdet!
Artikler
- Håkon Larsen & Per Mangset: Kulturpolitikk og sosiologi
- Anne-Britt Gran: Digitale tider i kulturlivet. Om digitalt kulturforbruk, kulturpolitikk og kulturelle etterslep
- Roger Blomgren & Jenny Johannisson: Varför regional kulturpolitik? Legitimeringsberättelser i svenska regioner
- Sigrid Røyseng: Kulturpolitikk og lobbyisme. En case-studie av det dansepolitiske oppsvinget under Kulturløftet
- Heidi Stavrum: Hvor mange gullplater henger på veggen? Om danseband og kvalitet
Kommentar
- Dag Solhjell: Ære og kulturpolitikk
Bokessay
To bøkerkommenteres av Mette Andersson
- Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen & Dag Wollebæk: Liker, liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet
- Jan Frode Haugseth: Sosiale medier i samfunnet
Bokanmeldelse
- Aksel Tjora (red.): Festival! Mellom rølp, kultur og næring. Anmeldt av Hans Erik Næss
Sosiologi i dag 